Rockstars siste verk slo ned som en bombe på meg da jag stappet disken i PS3-en og startet spillet. Jeg hadde hørt om Red Dead Redemption før det kom ut, men jeg hadde ikke lest anmeldelser eller noe spesielt om det. Jeg hadde kanskje hørt at det var Grand Theft Auto IV i ville vesten, men det viste seg å være en sannhet med store modifikasjoner. Vel brukes samme motor, og detaljer kjente jeg igjen fra GTA IV, men dette er så absolutt et spill som står på egne ben. Det kan vel best understrekes ved at min samboer allerede har fullført Red Dead Redemption ett hundre prosent, men ikke kan fordra GTA IV.
Året er 1911 og vi trer inn i rollen som John Marston, tidligere banditt, nå på ufrivillig oppdrag fra de amerikanske myndighetene som har familien hans i varetekt. Han har i oppdrag å finne sine tidligere kompaner samtidig som den mexikanske revolusjonen (1910–1917) er i emning. Spillverdenen er altså lagt til sørstatene og Mexico. God, gammel spaghetti-western, med andre ord.
Dette året er bare såvidt middelaldrende, men jeg ser ikke for meg at noe spill skal kunne slå dette som årets spill, rent personlig. Fallout: New Vegas kan nok være en konkurrent, fordi jeg elsker den post-apokalyptiske Fallout–verdenen, men jeg har blitt temmelig bortskjemt med spillmotoren Euphoria RAGE (kombinert med Euphoria og Bullet) fra GTA IV og Red Dead Redemption. Fallout benytter den slitne Gamebryo–motoren, og det lover ikke så godt. Heldigvis ryktes det at dette er det et av de siste spillene som bruker denne motoren. Dette skal jeg ta for meg grundigere i et senere innlegg.


