Jeg så nettopp på Radio Nordkapps nettsider at den alternative behandlingsmetoden Tankefeltterapi (TFT) nå har gjort sitt inntog i Honningsvåg, mitt opprinnelige hjemsted. Der kunne jeg lese at vedkommende som tilbyr praksisen «kan nå tilby tankefeltenergi [sic] for personer som har lidelser som angst, depresjoner, sorg, søvnproblem, tvangstanker, utbrenthet, for å nevne noe.» Dette gjorde meg noe betenkt, ettersom dette vanligvis er lidelser som behandles i psykiatrien, men djerv som jeg er satte jeg i gang undersøkelser.
NIFAB (Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling) har en kort beskrivelse av hva Tankefeltterapi er:
Tankefeltterapi er en behandlingsform som er sammensatt av elementer fra tradisjonell kinesisk medisin, akupressur, kinesiologi og kognitiv terapi. Metoden går ut på at terapeuten trykker på såkalte meridianpunkter på kroppen, i en bestemt rekkefølge, mens klienten tenker på problemet han/hun behandles for.
Behandlingsmetoden bygger på en teori om at kroppen inneholder en type energifelt som kalles tankefelt. Tankefeltet antas å styre underbevissthet, bevissthet og følelser. Problematiske tanker, følelser og smerter forstås som blokkeringer i tankefeltene. Trykk på meridianpunktene er ment å løse opp i den problematisk tankegangen som forårsaker problemer for klienten. I starten får klienten behandling av terapeut, men læres etter hvert opp i å utføre behandlingen på seg selv. Metoden benyttes for å behandle traumer, angst, fobier, avhengighet, tvangslidelser og psykosomatiske lidelser.
Det hadde jo vært vakkert om det fantes enkle løsninger for disse problemene, men til sist i beskrivelsen hos NIFAB står det at
Foreløpig finnes det ingen publiserte vitenskapelige studier som kan dokumentere at tankefeltterapi har effekt på psykiske lidelser.
Så var det visst ikke så enkelt likevel. Nå har Skepsis allerede gjort jobben med å gjennomgå dokumentasjonen av TFT, så jeg henviser til nettsidene deres, men tillater meg å sitere første avsnitt av deres konklusjon:
Det finnes ingen troverdig dokumentasjon som på noen måte støtter påstandene om at TFT har helbredende effekt på noe som helst. I den grad TFT faktisk har en kortvarig effekt, skyldes det velkjente mekanismer som har lang tradisjon innenfor skolepsykologien.
Skepsis tar i sin artikkel også opp et viktig poeng for skeptikere, nemlig at avsløring av pseudovitenskap ikke egentlig er et mål i seg selv, for
Utøverne og de som ellers tror på dette vil erfaringsmessig ikke la seg overbevise. Hvor vanskelig det er å skifte mening henger typisk sammen med hvor mye prestisje man regner med å tape. Det verden trenger er ikke metoder for å avsløre pseudovitenskap. De har eksistert i decennier. Det verden trenger er metoder for å la mennesker få skifte mening med æren og prestisjen i behold (min utheving).
Altså vil ikke avsløringer – eller enda verre: latterliggjøring – gjøre noe annet enn å skyve de man vil nå frem til fra seg, og det er nok ikke effekten man vil ha hvis det er rasjonalitet man ønsker å fremme (jeg har gått på den blemmen selv).
Det finnes altså ingen dokumentasjon på at TFT har noen som helst virkning på de områdene der TFT skal virke. Det har de fleste av psykiatriens metoder, og psykiatriske behandlinger dekkes av NAV. Det gjør ikke TFT.
Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.
Jeg har plassert min blogg i Sandnes på norske bloggkart!
Innlegg (RSS)